Amalie Skram vgs får besøk fra Kina

Ut av komfortsonen

― De er jo akkurat som oss vanlige ungdommer, sier Oda Johanne Øvsthus (17)

Hun er skoleelev ved Amalie videregående skole. Onsdag fikk kinesiskklassen hennes besøk av tolv jevnaldrende kinesiske elever fra Beijing Bayi School. Faglærer Sarah He Jiqing fikk dermed en dobbel så stor klasse å håndtere enn vanlig. Det gikk helt fint, for det viste seg at ungdommer fra Kina er veldig lik ungdommer i Norge.

― De er som oss, bare med mye mer skolearbeid, konstaterer Oda (17) da hun fikk spørsmål om hvilke forskjeller det er mellom de. For Oda og klassevenninnen Iris Hjelle Kaaresen er det første gang de snakker kinesisk til jevnaldrende kinesiske ungdommer. Og de innrømmer at de var spente.

― Det er jo litt skummelt da, men samtidig kjempegøyt at vi kan bruke det vi har lært, sier Iris (16).

Oda synes også det er vanskelig å snakke kinesisk "på ordentlig", men tror det er en nyttig erfaring for dem å ta med seg.

― Jeg tror det er nyttig for oss å komme oss ut av komfortsonen innimellom. Vi blir flinkere til å håndtere situasjoner vi ikke har full kontroll over.

Begge to gleder seg veldig til å dra til Kina på utveksling neste år, og avviser heller ikke at de kommer til å ha et lengre opphold i landet når de er ferdige med videregående skole.

Gjennom utvekslingsprogrammet som Amalie Skram videregående skole har med Beijing Bayi School har tolv skoleelever fra Kina kommet til Bergen for å oppleve hvordan det er å på en videregående skole i Norge.

Blant disse er Sun Wei og Fang Haocheng. De er begge for første gang i Vest-Europa, og for dem er det nærmest et eventyr å komme til Bergen.

― Det er store forskjeller mellom Bergen og Beijing, ikke minst kvaliteten på luften. Den er mye renere her enn hjemme, sier Sun Wei (16). Han er imponert og overrasket over hvor godt samarbeidet mellom norske lærere og elever fungerer.

― I Kina er det ikke så mye kontakt mellom lærere og elever som det er i Norge. Man føler seg mer komfortabelt til å spørre lærerne her fordi de er som vennene dine, sier han.

Fang Haocheng (16) er enig med kameraten. Han synes det legges opp til mer gruppeoppgaver og samarbeid mellom elevene i Norge enn i Kina.

― I Kina er det mer individuelt arbeid, og du tenker bare på det du selv gjør. I Norge virker det som man er veldig opptatt av at man må lære seg å jobbe i team. Det tror jeg er positivt.

Bor hos vertsfamilie

Både Sun Wei og Fang Haocheng bor hos vertsfamilie mens de er i Bergen. I fjor høst dro de som tar kinesisk på andre året på en to ukers utveksling i Beijing. Da bodde de hos vertsfamilien til en elev fra Bayi. Nå er det deres tur til å være vert for de kinesiske elevene. Vi har spurt en av dem, Elling Nakken (17), om hvordan det er å være vert for en kinesisk skoleelev.

― Det går helt fint, vi prøver å gjøre oppholdet deres her så givende som mulig. Faktisk har flere av oss elever på eget initiativ arrangert aktiviteter for dem etter skoletid. For noen dager siden tok vi dem på fekting. Det var en helt ny opplevelse for mange av dem.

Elling har selv nettopp opplevd å bo hos en vertsfamilie i et totalt fremmed land. Han synes ikke det var vanskelig å bo med en kinesisk familie selv om språket ble en liten utfordring.

― Foreldrene til han jeg bodde hos kunne ikke ett ord engelsk, så all kommunikasjon gikk gjemmon ham. Det gikk forsåvidt helt fint. De var veldig høflige. I begynnelsen var de nesten i overkant formelle, men etterpå løste det seg mer opp. De var veldig omtenksomme, og serverte for eksempel frukt på kvelden i tilfelle jeg ikke håndterte det tørre klimaet godt nok.

Som de fleste andre nordmenn som drar til Kina for første gang, ble det en svært minnerik opplevelse.

― Da jeg først kom dit ble jeg helt lamslått av hvor forskjellig det var fra Bergen. Men jeg omstilte meg raskt til hvordan det er der borte. Jeg opplevde ingenting som var skikkelig skremmende. Og maten var bare godt, avslutter Elling.